Dikst av vår kjære Arnulf fra rundt 2 verdenskrig. Arnulf selv var jøde og særdeles redd for at nazistene skulle komme og ta ham om natten. Jeg ser absolutt tankegangen hans men etter litt forskning på emnet kan jeg konkludere med at jo, du MÅ sove. Peace
Javisst har den det. En stor del av det er på grunn av en intens form for hat som jeg har for den, som sløyfes med en liten knipe kjærlighet som gjør at den bringer frem en veldig lei følelse når jeg tenker på den som gjør at jeg blir veldig lite motivert til å behandle den med den respekt jeg skylder dem som liker at jeg skriver og i stedet fyller den med masse meningsløs bullshit som provoserer uten å skulle det. Men den knipen kjærlighet gir meg et håp om at kanskje, kaaaaanskje en dag vil jeg igjen bli fylt av inspirasjon som gir meg lysten til å gjøre noe forholdsvis "produktivt" med den, som igjen gjør at jeg ikke greier å slette den.
SvarSlettMen hey, hurra for kritikk og random lesere. EG LIKAR DET. Jeg kjenner deg vel ikke?
Oh, you tease!
SvarSlettHei JEG VET HVEM DU ER!
SvarSlett